Kvantesprang mot fotballens store gåte

– Det er særdeles viktig og på høy tid at det settes spesifikt fokus på jentene i toppfotballen. Dette er et samarbeidsprosjekt der de fremste fagpersonene innen trening, forskning, medisinsk og fysikalsk terapi deler av sin kompetanse inn mot toppklubbene på kvinnesiden. Vi er stolte over at dette er i gang, sier Steinar Nilsen, sportsjef i TFK.

Idrettens Helsesenter og TFK har over flere år samarbeidet om gjennomføring av årlige fysiske tester for samtlige Toppseriespillere, i tillegg til innføring av systemet «Ready to play» med fysioterapeut og PhD-stipendiat Ingvils Kåshagen i spissen.

Toppfotball Kvinner, her ved sportsjef Steinar Nilsen og daglig leder Hege Jørgensen, har i flere år vært opptatt av å styrke den medisinske kompetansen på kvinnesiden. Sammen med initiativtaker Idrettens Helsesenter og NFF, har de igangsatt «Fysio i Toppserien» for å løfte både bemanning og kompetanse i det medisinske arbeidet rundt klubber og spillere. Foto: Vegard Grøtt/Bildbyrån

– Gjennom «Ready to play» har vi endelig fått på plass innhenting av sentrale data på damesiden. Det har vært svært viktig for oss å øke nødvendig kunnskap om kvinnefotball. Vi har mistet altfor mange til alvorlige skader. Nå tar vi enda et steg videre med «Fysio i Toppserien», forteller daglig leder i Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen.

Bemanning- og kompetanseløft skal redusere antall skader

Initiativet lener seg på det nevnte forskningsprosjektet «Ready to play» som allerede har pågått i tre år. Prosjektet har dokumentert svært høy forekomst av skader i Toppserien, og erfaringer har i tillegg konkludert med at lav tilgang til medisinsk personell i treningshverdagen, øker sannsynligheten for at små skader utvikler seg til større og langvarige skader.

Statistikk fra Nasjonalt korsbåndsregister viser at fotballspillende jenter i alderen 15-19 år er den gruppen som har høyest forekomst av fremre korsbåndsskader. Vi repeterer: Hele 24 Toppseriespillere er rammet av alvorlige korsbåndsskader de siste to sesongene.

Det ferskeste eksempelet er Mimmi Löfwenius Veums alvorlige kneskade i cupfinalen som setter henne ute av spill i et år. Gjennom høsten seilet hun opp til å bli én av norsk fotballs største profiler etter sjokkovergang fra LSK Kvinner til Vålerenga, landslagsdebut og en x-faktor både på og utenfor banen.

VG har tidligere skrevet om Jenny Norem som var et av Norges største fotballtalenter, men som fikk fotballdrømmen knust av tre ganger røket korsbånd. Begge søstrene Hegerberg har tatt fremre korsbånd, og Lene Mykjåland ble kåret til årets spiller tre år på rad og var på vei til PSG da samme skade inntraff i 2016-sesongens siste kamp, cupfinalen. Hun endte opp med å legge skoene på hylla i en alder av 29.

– Karrieren min var i stor grad preget av korte og lange skadeavbrekk. Da korsbåndet røk, hadde jeg ikke i meg enda et år med opptrening på sidelinjen. Selv ikke i Paris, tenk det. Men jeg har angret mange ganger. Veien tilbake fra korsbåndskaden er ironisk nok den mest problemfrie av alle mine skaderehabiliteringer opp igjennom årene. Jeg er også fullt klar over at mangelen på spillere med litt alder er én av de store utfordringene på damesiden. I etterpåklokskapens navn, skulle jeg selvfølgelig ha fortsatt, sier Mykjåland som i dag er en del av Toppfotball Kvinner.

Listen over tragiske skadeutfall er selvfølgelig lengre og kunne fortsatt til det kjedsommelige.

Det nye samarbeidsprosjektet har mål om å redusere antallet skader, og følgelig øke spillertilgjengelighet som igjen hever nivået og gjør oss konkurransedyktige internasjonalt.

Resultater fra «Ready to play» viser at det viktigste tiltaket er regelmessig skadeforebygging i klubb, hele tiden og for samtlige spillere. En kan ikke plukke ut spillere med antatt høyere risiko.

På forrige ukes «Fysio i Toppserien»-samling var det internasjonalt besøk på programmet. Nicol van Dyk (nr 2 fra venstre), Medical Research Lead, Irish Rugby Football Union, delte innsikt om hamstringskader, mens Katrine Okholm Ryger (nr 3 fra venstre), FIFA Medical Research, fortalte om sammenhengen mellom fotballsko, fotballbaner og korsbåndskader. Her sammen med Steinar Nilsen, sportsjef i TFK og Håvard Moksnes, spesialist i idrettsfysioterapi (PhD) ved Idrettens Helsesenter, Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforskning. Foto: Toppfotball Kvinner

For å imøtekomme dette, trapper Idrettens Helsesenter opp sin satsning. Gjennom «Fysio i Toppserien» øremerkes midler til klubbenes medisinske apparat. Samtidig er det etablert et faglig forum for kompetanseutvikling og nettverksbygging mellom klubber og prosjektet gjennom sesongen. Her deles kunnskap om hvordan jenter bør trene med hensyn til mengde og restitusjon. Det blir også ekstra fokus på korsbåndsskader, forebygging og veien tilbake til fotballen.

– Initiativet tilgjengeliggjør kunnskap som er helt avgjørende for at vi som nasjon skal henge med internasjonalt. Men det hjelper ikke med forskning og kunnskap hvis vi ikke evner å ta det ut i praksis. Det fine med dette prosjektet, er at det også inneholder konkrete tiltak i form av bemanningsløft inn mot klubbene og spillernes hverdag, fortsetter Nilsen.

Den viktige forebyggingsjobben

Også Branns hovedtrener Martin Ho presenterte på samlingen. Han fortalte om hvordan Brann jobber med belastningsmengde, intensitetsstyring og skadeforebygging. Foto: Toppfotball Kvinner.

To av tiltakene dreier seg om midler til økt tilstedeværelse av fysioterapeut på kvinnesiden. Idrettens Helsesenter finansierer nå seks timer ukentlig tilstedeværelse av fysioterapeut i alle klubber.

Spesialist i idrettsfysioterapi (PhD), Håvard Moksnes, ved Idrettens Helsesenter, Olympiatoppen og Senter for idrettsskadeforskning, er én av initiativtagerne til prosjektet.

– Vi må bli flinkere til å trener jenter og kvinner. På tross av hva folk tror så vet vi faktisk mye. Det gjøres en stor jobb med å utvikle kunnskap innen kvinnehelse i dag, men det må også settes ut i praksis. De som jobber med jentene og kvinnene i det daglige må få lære hvordan de kan gjøre det vi vet er lurt å gjøre, sier Moksnes.

Også ute i kretsene gjøres det tiltak. Nå i januar starter NFF med å plassere ut fysioterapeut på Toppgruppene i Landslagsskolen.

– Det har vært mye synsing rundt årsakene til hyppigheten av særlig korsbåndsskader på kvinner. Det vi vet med sikkerhet, er at skadeforebygging og riktig trening fra tidlig alder reduserer risikoen betraktelig, avslutter Moksnes.

Kvinnehelse på dagsorden

Fjorårets VM gikk uten et galleri av stjerner. Av de tjue nominerte spillerne til gullballen i 2022, fikk fem av dem korsbåndsskader samme år. Antallet korsbåndsskader på kvinnesiden har vært gjenstand for diskusjon og frustrasjon over lengre tid, men først det siste året satt ordentlig på dagsorden.

I mange år krysset Tuva Hansen fingrene for at viktige kamper ikke falt på visse dager i måneden. En liten uke hver måned lå hun i fosterstilling, mistet følelsen i beina og spiste smertestillende som kosttilskudd for å lindre stikkingen og kvalmen. Hun ble 22 år før hun fant ut at hun hadde endometriose. Foto: Vegard Grøtt/Bildbyrån

VG har den siste tiden rettet fokus mot kvinnehelse i idretten med en føljetong av saker. Blant annet om Bayern München- og Norge-spiller Tuva Hansen som forteller om livet med endometriose.

I forkant av fjorårets VM skrev NRK at «et mystisk høyt antall kvinnelige spillere rammes av én spesifikk skrekkskade, og medisinske eksperter prøver fortsatt å finne ut hvorfor», i deres sak titulert Fotballens store gåte.

England og Arsenals Leah Williamson var én av mange stjerne som mistet sommerens VM i Australia og New Zealans. Foto: Bildbyrån

I saken fremstiller de også et tankeeksperiment:

«Tenk deg at 10 av verdens beste herrespillere blir skadet før VM, blant dem Lionel Messi, Kylian Mbappé, Harry Kane, Karim Benzema og Virgil van Dijk. Alle er ute i rundt ni måneder.

Alle får nøyaktig samme skade. Ingen vet hvorfor.

Før neste EM skjer det igjen.

Hvor store ressurser hadde blitt rettet mot å finne svarene?»

Igjen, kun et tankeeksperiment, men for kvinnefotballen er det en realitet.

Et stort steg i riktig retning

Fifpro, den globale interesseorganisasjonen for profesjonelle fotballspillere, publiserte nylig en rapport som peker på tett kampprogram, reising og utilstrekkelig restitusjon som årsaker til korsbåndsskader i kvinnefotball. Ada Hegerberg gikk nylig ut i The Guardian og kritiserte FIFAs kampprogram for 2024: 

«The demands on players and their bodies are growing and, while this is something we’ve all been asking for, the tools are not yet here to deal with those demands». (The guardian)

Ada Hegerberg har tatt til orde mot FIFAs kampkalender for 2024, og etterlyser mer kunnskap, tryggere omgivelser og mer kompetanse både i spillernes hverdag, men også hos sentrale beslutningstakere. Foto: Vegard Grøtt/Bildbyrån

 

Kvinnefotballen isolert sett er Europas raskest voksende idrett. Kampmengden øker, og det samme gjør de fysiske kravene. Tempoet blir høyere, og antallet sprinter og kraftige retningsskift øker. Det krever gode knær.

Alex Culvin er sjef for strategi og forskning i Fifpro. Hun sier til NRK at de generelle forholdene rundt spillerne blir ignorert. Kvinnefotballen gjør enorme byks rundt om i verden. Interessen og nivået har aldri vært høyere. Det betyr imidlertid ikke at tilgangen på gode fasiliteter og kompetente fagpersoner har økt tilsvarende. Eller noe så absurd som tilgangen til gode fotballsko tilpasset kvinnefoten, noe professor Katrine Okholm Kryger fra FIFA Medical Research fokuserte på i hennes innlegg under forrige ukes «Fysio i Toppserien»-seminar.

– For å sørge for at spillerne er rustet for toppidretten, må også de medisinske støtteapparatene på kvinnesiden rustes opp. Den tilgjengelige kompetansen på fysikk, trening og kvinnehelse må øke i samsvar med økte fysiske krav. «Fysio i Toppserien» er et eksempel på hva man kan få til når man samles på tvers av fagekspertise og omfavner kvinneidretten, avslutter Steinar Nilsen fra Toppfotball Kvinner.